Å dra til legen med tvillinger.

"Dæven æ e så lei!!"
Ei tvillingvogn er et mareritt å manøvrere rundt i en leilighet på 75 kvm. Vogna skulle flyttes fra veranda oppe, til bil nede. Klokken er 8 om morgenen, twinsa er sure, Cornelia hopper rundt og roper og synger, mor er stressa.

"Mamma e det mæ du e lei av?" Et stikk i magen sier meg at lunta er en smule for kort, og stresset smitter over på treåringen som får med seg alt.
"Nei, æ e lei vogna, aldri dæ"
"Å nei, da e du sikkert lei av Johan og Alva du da. Men mamma, det gål bla". (oversatt: det går bra)

Hun har en egen evne til å trykke på de rette knappene når jeg er som mest stressa, og den dårlige samvittigheten skylte over meg som en bølge. Vel, jeg orket ikke å dvele for mye med den tanken, måtte avgårde til legen med Johan som har sultestreiket i noen dager.(ihvertfall nesten)

Hos legen er det stinn brakke på venterommet, Johan griner fra vi kommer inn. GREAT!

En mann kommer og hjelper meg med døra, og idet han skal lukke den spør han meg om jeg er sikker på at jeg ikke har gjemt en trilling et eller annet sted. Jævli morsom du tenkte jeg mens jeg beit meg i tunga og ga han bare et påklistret falskt flir før jeg kom meg inn.
Johan undersøkes, og jeg tar sjansen på å sette fra meg Alva som er under overvåkning av en legesekretær. Johan vrææler når CRP skal tas, og dermed kjører søstra på høyfrekvens sirena hun og. Kan jo ikke være noe dårligere enn broren.

Ei dame som er relativt skrøpelig sitter i gangen mellom jakker, ulltepper, bilstoler, stellebag, øvrige klær og sokker. Hun bruker krykkene til å rydde seg litt fotplass. Hun ser på meg og sier "stakkars deg, du har litt å stri med". Jeg kunne ikke vært mer enig med henne. I dag VAR det synd på meg, for å farte med tvillinger er virkelig ingen spøk til tider. En er en, to er som ti. Og det er søren meg ofte rett.

Med det sagt, i morgen skal vi på tre måneders kontroll. Da plusser vi på fire vaksiner, så har vi nok en like hyggelig tur ut som i dag!

Bildet her er fra jula i fjor. Livet som ettbarnsmor er en saga blott. Lurer på hvordan bildene fra årets jul vil se ut?
Håper at selv om ting er ca titusen ganger travlere nå, så vil jeg se like glad ut på de bildene.