Den berømte komme tilbake i form perioden

Et svangerskap er hyggelig. Ihvertfall i starten. Når man føler seg fin og fjong, magen er liten og kroppen spiller på lag. Mannen syns gjerne man ser søt og lekker ut, man er svanger med hans barn, og kvinneligheten vil ingen ende ta. Så kommer man litt lengre ut i svangerskapet. Kroppshårene får fri flyt, av den enkle grunn at man faktisk ikke SER lengre ned enn til mellomgulvet, magen begynner å bli usjarmerende stor, og man får gjerne litt vann i kroppen. Noe som resulterer i de delikate pølsefingrene, og beina til elefantmannen. Og nesa kan godt se ut som Alf sin. (husker dere Alf, han der brune figuren som gikk på tv3 for mange år siden)
Dette er ikke en beskrivelse av ALLE svangerskap. Men mine to svangerskap har fortonet seg ca sånn, bortsett fra at i mitt første slo aldri realitetene inn, så jeg gikk rundt, lykkelig uvitende om at jeg så ut som ei LÅVEDØR. Selv trodde jeg at jeg var relativt lekker, der jeg gikk i mine stramme jeans og kjoler. Nå fniser jeg litt av tanken.
Mitt siste svangerskap innebar å bære frem to samtidig, med en fødselsvekt på 2.8 kg hver. Jeg var før jeg ble gravid, 160 cm og 54 kg. Da sier det seg vel selv at jeg har en jobb å gjøre fremover..

Det starter i uka her.. 3T er et faktum, Johan og Alva skal få bli godt kjent med barnepassen og mor skal svette bort kiloene.

Wish me luck.......